Ein draum

06/04/2008 § 3 kommentarar

Eg draumar rare ting. Berre høyr kva eg drøymte i natt:

1. Eg var som kjent blakk som faen, og trengte penger kjapt. Eg bestemte meg for å selge kroppen min til fire fjortisgutar for fem hundre kroner per pers. Så møtte eg dei, og ombestemte meg. Det likte dei ikkje, og dei byrja å følge etter meg.

2. Her er det ein sekvens med ein blå trehjulssykkel, ein skule eg trur var Langhaugen, og en forfølgelsesscene.

3. Eg kom meg i hus, men ikkje kva som helst for eit. Der budde nemlig Nina Fagernes, ein bekjent av meg frå Finnsnes. Ho var forelska i meg, og for å komme meg unna dei ekle gutane måtte eg bli hos ho og elske ho resten av livet. Det var ikkje det raraste, eigentleg, for Torstein Dahle budde også der! Eg fekk han til å skremme vekk gutane, og stakk ut i byen igjen. Der venta…

4. …Magne, som også var kjempeforelska i meg, noko som var gjengjeldt i draumen. Vi gjekk tett i tett, og skulle kjøyre bil ut til foreldra hass i Lindås i Nordhordaland. Eg kjøyrde, men han tråkka på gassen og fekk oss over på den utruleg smale brua over til Nordhordaland. Der holdt vi på å kjøyre av vegen, men eg berga oss heldigvis. Vi var på ein slags campingplass med helvetes mykje mygg, og vi dro heim til foreldra hass.

5. Der fekk vi middag frå den utruleg tjukke mora hass (ho har eg aldri møtt i det verkelege liv) og skulle ete ilag med alle dei andre slektningane hass. Mora hadde stelt i stand koldtbord, og eg var heilt funksjonshemma, og brukte dritlang tid på å forsyne meg. Når eg skulle ete satt eg meg i lag med Magne, som seier, oppriktig fornærma; «Du liker visst ikkje fisk like godt som meg, du…»

6. Så vakna eg. Det skjedde fordi eg plutseleg var på tur til å rope eitt eller anna, som eg ikkje husker kva var.

Eg lurar på om eg burde bli manusforfattar når eg blir stor.

Stalkeren meg

28/03/2008 § 5 kommentarar

Jeg så forleden en litt kvasifilosofisk film om stalking, eller forfølgelse, om du vil. Mannen i hovedrollen (som forøvrig blei spilt av en litt puslete Daniel Craig) var sammen med flere andre involvert i en ulykke som omhandlet en piknik, et jorde, en liten gutt og en stor, rød luftballong. En av dem han var sammen med var en litt cheesy type med halvlangt hår alà vokalisten i Status Quo (si fra hvis det blir mye mannfolk her). Denne fyren led av en eller annen form mani; og blei ekstremt forelska i vår alles mr. Craig. Det gikk så langt som at han satt utenfor vinduet hans og venta på «gardin-signalet» fra sin forbudte kjærlighet (mannen hadde jo dame og greier). Og alle som tror de blir forfulgt, prøv å google «curtains signal» (eller noe i den duren). Hele greia ender med knivstikking, en liten jente som banner og et heftig kyss mellom to menn.
Forresten forferdelig filmmusikk.

Dette var selvsagt bare introen til innlegget. Jeg er en stalker, og for å få meg til å virke mindre skummel er det greiest å beskrive en virkelig fæl en på forhånd.

Hvordan jeg stalker? Nei, jeg henger ikke utenfor vinduet ditt om kvelden. Nei, jeg tar ikke bussen lengre enn jeg skal fordi jeg vil se på deg. Er du en av mine halvbekjente jeg ser i byen går jeg faktisk heller en omvei i stedet for å måtte tørrprate med deg. Jeg hater tomprat, og jeg er ikke redd for å innrømme det.
Neida, her går det i Facebook- og blogg-stalking. Jeg har kanskje snakket to ord med deg i virkeligheten, men jeg ser allikevel på alle bildene av deg og vennene dine på fest. Jeg legger igjen kommentarer på de rareste steder og poker fremmede. Shit man.
Jeg tar alltid utgangspunkt i Virrvarrbloggen når jeg har lyst til å lese noe nytt og spennende. Hun har masse linker til masse blogger en kan bli forelska i, eventuelt i forfatterne, og det siste er kanskje ikke det lureste. Nå har jeg fått meg selv til å tro at jeg er forelska i forfatteren av Bussbloggen. Ikke fordi jeg er enig i alle hans resonnementer, men fordi han er bussjåfør i Bergen. Det er jo nesten nok. Heh.

Men dette er egentlig ikke en bloggpost om hvor mye jeg følger etter folk. Det er en bloggpost om at det er noen interessante mennesker der ute, langt borte gjerne, som jeg helst skulle ha snakka mer med. Og når de ikke svarer – fordi de sover – har man bare «26 pictures of» å forholde seg til. Sukk.

Et innlegg om politikk

24/03/2008 § 3 kommentarar

Eksempel på god politisk diskusjon:

Person 1: Vi må forstå israelernes kamp. De lider de også, og de har vel egentlig rett til det landet som egentlig er deres.
Person 2: Nei.

Et veldig politisk bilde:

En unødvendig tekst om unødvendige ting

21/03/2008 § 2 kommentarar

Heisann sveisann!
I dag har jeg vært på jobb i ganske mange timer, og har fått ganske god tid til å produsere en liste over livets mange unødvendigheter. Her er mine five hits:


1. Vanter uten fingre.
Plagg som dette er så ufattelig unødvendige av forskjellige grunner:
– Du ser ut som en narkoman når du har dem på.
– Du fryser noe forjævlig på fingrene hvis det er kaldt, noe som er en utrolig lite tilfredsstillende opplevelse.
– Halve hånden din klør hvis det er for varmt, som også er ganske grønnjævlig.
– Du ser som sagt ut som en narkoman idiot med dem på.

Det er som å gå med en lue som ikke dekker ørene. Eller å ha briller uten styrke. I DON’T GET IT!

2. Påsken.
Jepp, du hørte riktig. Påsken, den høytiden i året som får meg minst av alt til å tenke på Jesus, har dette året blitt en farse av høns, egg, søndagsruter og stengte butikker. Jeg, bygdetullingen, er blitt så aklimatisert at jeg blir dritsur av at butikkene er stengte andre dager enn søndag. Jeg blir sur av å komme et kvarter forseint til ølsalget (som stengte seks). Jeg blir sur av at bussen går sjeldnere enn tre trillioner ganger om dagen (hjemme går den to ganger daglig), og jeg blir sur av å måtte forklare fem hundre kunder delt på seks timer at JA, DET ER SØNDAGSRUTER I DAG, og JA, TIDE ER NOEN JÆVLA IDIOTER. Anyways. Jeg trenger pålegg. I dag. I dag er det langfredag. Jeg håper Jesus aldri står opp igjen!

3. Internettforhold.
Hallo, hvem ER det dere tror dere lurer? Alle veit at romantiske internettforhold er en bløff noen fant på for å kunne overvåke kjærlighetssjuke kommunister bedre. Og dessuten; femtimers MSN-samtaler teller ikke som «gode samtaler». Tvert i mot!
Du kan riste på hodet og le av meg, men tro meg. Jeg veit bedre enn deg. Når dere møter vil din verden rase sammen! Og jeg vil le!
…i alle fall, det er jævlig unødvendig.

4. Enda et unødvendig plagg: SLIPS.
Ingen fornuftige mennesker tar på seg slips i 2008. Hva skal det være godt for? Slipset slår både boleroen, de fingerløse vantene og nettingstrømper ned i støvlene. Jeg skjønner virkelig ikke poenget! Det er vanskelig å knytte, det ser teit ut og det funker egentlig bare hvis du skal drepe noen med det. Men en ting skal det ha: Man kan fanden døtte meg ønske seg slipsnål til jul.

5. Mennesker som er redde for hår.
Nuff said. De burde skytes!

Og helt til sist; et fullstendig unødvendig bilde.

Bildespesial vol.1

16/03/2008 § Éin kommentar

Gjett om jeg hadde meldt meg inn i AUF på åttitallet, da. Liksom.

Apropos: Drømte i natt at jeg dro til Norheimsund. Der ventet en dritings Håvard og en gjeng skallede menn som ville antaste meg mens jeg sov. Prøvde å holde meg våken, men det ga de faen i.
Klokken 10.01 presterte jeg å sende følgende tekstmelding til en viss Helge Jordal:
«Hei! Fin dama later bare som om hun venter sat… Fint vær :-)»
Greit nok å være fan av denne mannen, men når jeg kontakter han i søvne tror jeg det har gått for langt.

Takk for i dag og værsågod.

Samtale vol.1

16/03/2008 § 3 kommentarar

Sted: Brød og Vin.

Teit mann som såg ut som han kom rett frå ein nattklubb på nittitalet:
– Æææøøh, rulle røyk av Sondre liksom, eg er 36 år!
Lone som er i slaget:
– Nei, så kult! Eg er femogtredve! Vi er nesten like gamle!
Teit mann:
– Shit! Du held deg jævlig godt! Utroleg fin hud, bortsett frå dei kvisene på haka! Men fy faen! Er det sant? Du kunne gått for å vere 24, liksom, men 35.. du ser jævla bra ut, veit du det?
Lone:
– Takk skal du ha! Ja, ein er jo ute og mengar seg med ungdommen, veit du, hehehe…takk for komplimentet! Du ser ikkje så verst ut du heller!

Han gjekk. Alle lo.

Eg blei jævlig inspirert av at han såg ut som ein reinkarnasjon av nittitalet. Eg trur han ville likt dette biletet – som eg fekk fram ved å google «rave party». Enjoy.

Kjerringtesten

20/02/2008 § 3 kommentarar

Den er her og. Takk, Sigurd!

Er jeg en kjerring?

Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
Egentlig ikke. Jeg har ikke penger bestandig.
Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
Jeg har ikke TV…
Du rydder jevnlig i dypfryseren
Jeg har EN ting i frysern; litt av en pose wokgrønnsaker.
Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”.
En sånn hvafornoe?
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
Jeg veit ikke hva jeg skal ha til middag i DAG.
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr.
Mamma baker gode brød. De er med tørrgjær.
Du synes middag kl 19.00 er sent.
Som sagt…
Du har fem kasser med julepynt.
Julehøytida er forbeholdt mitt barndomshjem.
Du kjøper julepynt på salg i januar.
Som Sigurd har jeg ikke penger i januar.
Du snakker helst med kvinner på fest.
Æh.
Du blir lykkelig over en ny kjele.
Ja, når naboen flytter og tar med seg alt kjøkkenutstyret blir jeg glad om noen gir meg gryter! Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
Jeg har aldri rester. Jeg har aldri nok mat.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
Ikke bestandig!
Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
Sist noen lagde rekecoctail til meg…
Du synes det er festlig med fiskekabaret.
Hålogaland Teater har satt opp en fiskekabaret en gang. Dritgøy!
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
Hvilken svigermor? Og hvilke duker?
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
Hvilken ferie?
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
HILLARIOUS!
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
Ikke veldig.
Du har tellekant på trusene.
Tellehvafornoe?
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
Jeg har masse brosjyrer over kulturelle aktiviteter i byen, utstillinger, konserter, osv. Teller det?
Du sjekker kølappen på posten hver gang det plinger.
Ja, gjør ikke alle det? Det er på posten man virkelig skjønner at livet går fort/sakte. Alt etter som.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
Seffern. Lol lzm.
Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.
Å bli tatt i toern? Hva sa du at?
Du får såpe i julegave.
Nei, jeg får sleiver og kjøkkenutstyr. Veit ikke om det er særlig bedre.
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
Jeg plukker bare baktanker fra andres hår.
Du bruker samme tepose to ganger.
«Du bruker samme truse to ganger uten å vaske den.» Nei.
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
Nei. Jeg har med en død fisk. (…)
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
Eventuelt den drittdårlige radioen…
Du har våtservietter i bilen.
I hakkje bil, beibi.
Du soler deg i vanlig BH.
Nei. Retten og sletten.
Du danser swing til all slags musikk.
Syredansen er en klassiker!
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
Gjør gamle damer dette?
Du kjøper “gode” sko.
Nei, jeg kjøper «dårlige» sko.
Du har paraply i håndvesken.
Her skulle svaret vært «hallo, jeg bor i Bergen!», men siden jeg ikke eier en skikkelig paraply (eller en veldig stor håndveske) kan jeg ikke si ja og være ærlig samtidig. Eh.
Du tar selv initiativ til slektsstevne.
Jeg har ti tusen slektninger. As if.
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
Til hva da? Jeg kaster alt- alltid.
Du bruker sukkerbit til kaffen.
Eeeeh
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
Jeg inviterer aldri til kaffeselskap.

JEG ER EI KJERRING! HURRA!

YMSE!

12/12/2007 § 5 kommentarar

I min byråkratiske hverdag går jeg ofte på møter. Strukturen vi har der er ganske grei; først mange seriøse og viktige punkter, og helt til sist det koseligste punktet av dem alle: YMSEPUNKTET. Jeg tar hermed ymsepunktet til eget privat forbruk, og presenterer herved mitt eget for denne uka. Her får du vite om spennende og ikke fullt så spennende ting som skjer i livet mitt for tida. For sjøl om mange ikke tror det, så har jeg faktisk et liv utenom den politiske aktiviteten.

Aller først:

MØTTE DOMMEDAGSPROFET – BLE LURT!

Jeg aner fred og ingen fare der jeg sitter på bussen i retning min syndbefengte hybel. I løpet av de fire månedene jeg har bodd der har hybelen blitt en arena for mildt sagt usømmelig atferd; og uten å gå i detalj kan man snakke om fyll, hor og faenskap. Men vel. Det var ikke min usømmelige atferd gjennom fire måneder i Bergen jeg skulle snakke om, men om han som skulle fortelle meg hvor galt det er å leve slik. Jeg satt som sagt på bussen i fred og fordragelighet, og to stopp før min avgang kom det på en litt sliten, gammel mann med en usannsynlig glød i blikket man ikke ser andre steder enn hos gladkristne og skikkelige kommunister. «Jeg har en hemmelighet», sier han, «om det nye året.» En hemmelighet, tenkte jeg, nå får jeg høre om synd, skam og helvete på jord som kan vente oss. For en kulturberikende, horisontutvidende og interessant episode! Å møte en dommedagsprofet! Nei, så gøy, tenkte jeg i mitt dramatikksøkende sinn.
Den slitne, lutryggede mannen kommer gående bakover i bussen, og setter seg sakte ned på setet vis-a-vis mitt. Jeg rigger meg godt til i setet og gleder meg til å få høre dramatiske spådommer om hva som kom til å skje med menneskeheten i løpet av 2008. Og veit du hva mannen sier? Vil du vite hva han forteller, hvilke sjanseløse kryp vi er mot ondskap og synd i «det nye året»? Jo, gjett. Han sier nemlig at

«Dåkkar må huske å ikkje snakke i mobilen når dåkkar kjører bussen. Da får dåkkar bot på sju tusen kroner!»

Jeg føler at jeg er blitt svindlet. Min kulturelle kapital har sunket til et lavnivå uten bunn.


Ymsepunkt to:

SKULLE STEIKE MAT – FIKK DEN SISTE OLJE
Jeg skal ikke si så mye om dette, for jeg føler at
den cheesy overskrifta fanger essensen i historien.
Det er utrolig hva de tør å selge nå om dagen…

Ymsepunkt 3;

TATOVERING ELLER KULEPENN?

Ja, nå kan dere gjette, kamerater! Er Lone så blakk som hun gir seg ut for, eller er hun en ekshibisjonistisk urokråke som gjør alt hun kan for å vise den politiske ideologien hun forfekter (se forrige innlegg)? Gjett! Gjett! Gjett!


Sådär, folkens! Møtet er hevet!

10/12/2007 § 2 kommentarar

Kombinasjonen Meget Lite Kreativt Humør pluss Dårlig Samvittighet Over Lite Oppdatert Blogg gir i dag utslag i klipp-og-lim-fakter jeg ikke trodde jeg var innehaver av. Vel. Jeg bruker dagen til å tråle venners venners blogger, og på en tilfeldig (neppe!) blogg finner jeg en liste med interessante spørsmål jeg vil stille meg selv. De er hovedsaklig myntet på mine røde følelser, og det er jo greit. Disse følelsene er ofte de jeg ser mest av. I tillegg til at jeg er sulten noen ganger.

Hvertfall…Nå gjelder det å finne på gode, intelligente og kUlE svar slik at alle kommunistvennene mine synes jeg er tøff og stilig!

Politisk identitet
1) Politisk ideologi du forfekter?
Ai, ai, ai. I historiebøkene kalles det kommunisme, jeg kaller det sunn fornuft.

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Ideologi? Vanlige folk som egentlig brenner for de samme tingene som jeg, men som ikke tror det nytter å forandre verden. Gla»-liberalister. «Venstre, det er meg!»

3) Materialist eller idealist?
Materialist. Jeg har liten tro på å appellere til folks dårlige samvittighet i kampen.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Jeg er i prinsippet i mot alle prinsipper.

5) Politisk oppvåkning?
Hver eneste morgen.
(Eller… Jeg har bestandig hatt en utrolig frihetstrang. Nå har jeg satt et navn på den også.)

6) Politisk detour?
Jeg er vokst opp i et meget spirituelt hjem, og hadde en gang i tiden troa på åndelighet som det viktigste i kampen om en bedre verden. Med dette hører også en utrolig fascinasjon for langhårede mennesker med gitar og fargerike klær, som blant annet satt foran det hvite hus og sang. Hjalp det? Nei. Stikk fingern i jorda og bit i gresset. Eller hvordan den der var.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Jeg husker ikke akkurat en spesiell person, men mora mi (som er aktiv SVer) tok meg med på en kvinnekonferanse hvor jeg møtte Inga Marthe Torkildsen. For en prepubertal kvasifilosof var det stort å møte ei dame som henne. Det var ikke mange kommunister der jeg vokste opp, for å si det sånn…

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Oi. Den er vanskelig. Når jeg tenker meg om har jeg lest svært lite politiske bøker i den forstand at de har påvirka meg. Men jeg leste en del Elin Brodin da jeg var yngre, og jeg kjente meg igjen i mye av hennes forestillinger.

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Jeg kan av og til irritere meg grenseløst over at folk i bevegelsen aldri ser ut til å bli enige, selv når vi er så få. Kanskje et litt dustete svar, men det er det eneste som er virkelig demotiverende med å drive politisk arbeid.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
For tida jobber jeg mye med beinhard feministisk agitasjon. Og nå må jeg løpe til bussen.

Synsing om sinnstilstander

03/12/2007 § 7 kommentarar

Hva skal man skrive om på en heilt vanlig mandag? Emoer eller hvordan alle bloggere i hele verden vil være populære, godt formulerte og kjente? Emoene henger på busstasjonen og er interessante uten å være det. Jeg er en av dem som vil ha en populær og bra blogg (eller interessant uten å være det.). Og på dager hvor jeg ikke heilt synes at denne bloggen er populær eller bra nok, er det ok å kunne klikke meg inn på min gamle blogg. DER er det VIRKELIG en navlebeskuende og emosjonell tendens. Har du ikke møtt det grinete, subtile og deprimerte følelsesvraket jeg tydeligvis har hatt (har?) en evne til å være, kan du finne det her. Med formuleringer som:

«Og jeg har også utrolig god tid til å tenke på relasjoner og relasjoners utvikling. Den eneste virkelig nære jeg har, savner jeg. Det er det eneste jeg vet. Men jeg har gjort det slutt, og det er vanskelig å takle avstanden, både fysisk OG mentalt. Forholdet blir kaldere. Og selv om jeg var den som gjorde det slutt, er det vanskelig. For jeg har ingen andre. Ikke så nært.»

…sier det selv at det MÅ bli bra. Hele bloggen er i tillegg krydra med interessante kombinasjoner av farge/tekstsammensetninger som gjorde det hele litt mer fargerikt. Jeg anbefaler alle som ikke har kjent meg lenger enn et halvt år å sjekke ut Regnbuehagen (for et navn), da den sier litt om hvordan livet kan utarte seg for emoer i Nordnorge. Andre dager har jeg lyst til å slette den, men jeg husker verken brukernavn eller passord. Så den ligger der. Blott til forlystelse for alle. Nå også for andre enn meg!

ANYWAYYYZZ. Det er snart jul. Hva ønsker du deg? Jeg ønsker meg vinglass med farga stett.

Where Am I?

You are currently browsing the Morosamt category at Lunemanns leikegrind.