Hos tannlegen

17/04/2008 § 3 kommentarar

…kan mykje rart skje. Eg har begynt å gå til ein student frå Sogn og Fjordane. Her om dagen var eg innom og fekk konstatert at eg hadde ei tann det ikkje var plakk i, og at eg har syreskadar (ikkje i hodet, din tulling.). Visst eg ikkje gjer noko med det vil tennene mine dette ut om femten-tjue år.

Den tid den sorg. Det eg eigentleg ville fortelje om var då eg hadde helst på tannlegen og han skulle intervjue meg om helsa mi og slike ting som er nyttige for sånne som han. Siste del av samtalen foregjekk omtrent slik:

Tannlegen: Har du nokon sjukdommar som kan ha betydning for behandlinga?
Meg: Næh.
Tannlegen: Har du nokon allergiar? Pollenallergi, til dømes?
Meg: Nei.
Tannlegen: Jamen..her står det jo… har du lateksallergi då? Det står her…
Meg: Eh…nei? Eg er frisk som ein fisk!
Tannlegen: Hmm…ja, ehm, hehe (nervøs latter), eg trur det her er feil mappe. Du heiter ikkje Marlene, vel?
Meg: Nei. Ikkje veldig.

Også tok han fram trykkluftboret sitt og gravde vekk litt tannstein frå innsida av kjeften min.

Ein draum

06/04/2008 § 3 kommentarar

Eg draumar rare ting. Berre høyr kva eg drøymte i natt:

1. Eg var som kjent blakk som faen, og trengte penger kjapt. Eg bestemte meg for å selge kroppen min til fire fjortisgutar for fem hundre kroner per pers. Så møtte eg dei, og ombestemte meg. Det likte dei ikkje, og dei byrja å følge etter meg.

2. Her er det ein sekvens med ein blå trehjulssykkel, ein skule eg trur var Langhaugen, og en forfølgelsesscene.

3. Eg kom meg i hus, men ikkje kva som helst for eit. Der budde nemlig Nina Fagernes, ein bekjent av meg frå Finnsnes. Ho var forelska i meg, og for å komme meg unna dei ekle gutane måtte eg bli hos ho og elske ho resten av livet. Det var ikkje det raraste, eigentleg, for Torstein Dahle budde også der! Eg fekk han til å skremme vekk gutane, og stakk ut i byen igjen. Der venta…

4. …Magne, som også var kjempeforelska i meg, noko som var gjengjeldt i draumen. Vi gjekk tett i tett, og skulle kjøyre bil ut til foreldra hass i Lindås i Nordhordaland. Eg kjøyrde, men han tråkka på gassen og fekk oss over på den utruleg smale brua over til Nordhordaland. Der holdt vi på å kjøyre av vegen, men eg berga oss heldigvis. Vi var på ein slags campingplass med helvetes mykje mygg, og vi dro heim til foreldra hass.

5. Der fekk vi middag frå den utruleg tjukke mora hass (ho har eg aldri møtt i det verkelege liv) og skulle ete ilag med alle dei andre slektningane hass. Mora hadde stelt i stand koldtbord, og eg var heilt funksjonshemma, og brukte dritlang tid på å forsyne meg. Når eg skulle ete satt eg meg i lag med Magne, som seier, oppriktig fornærma; «Du liker visst ikkje fisk like godt som meg, du…»

6. Så vakna eg. Det skjedde fordi eg plutseleg var på tur til å rope eitt eller anna, som eg ikkje husker kva var.

Eg lurar på om eg burde bli manusforfattar når eg blir stor.

Stalkeren meg

28/03/2008 § 5 kommentarar

Jeg så forleden en litt kvasifilosofisk film om stalking, eller forfølgelse, om du vil. Mannen i hovedrollen (som forøvrig blei spilt av en litt puslete Daniel Craig) var sammen med flere andre involvert i en ulykke som omhandlet en piknik, et jorde, en liten gutt og en stor, rød luftballong. En av dem han var sammen med var en litt cheesy type med halvlangt hår alà vokalisten i Status Quo (si fra hvis det blir mye mannfolk her). Denne fyren led av en eller annen form mani; og blei ekstremt forelska i vår alles mr. Craig. Det gikk så langt som at han satt utenfor vinduet hans og venta på «gardin-signalet» fra sin forbudte kjærlighet (mannen hadde jo dame og greier). Og alle som tror de blir forfulgt, prøv å google «curtains signal» (eller noe i den duren). Hele greia ender med knivstikking, en liten jente som banner og et heftig kyss mellom to menn.
Forresten forferdelig filmmusikk.

Dette var selvsagt bare introen til innlegget. Jeg er en stalker, og for å få meg til å virke mindre skummel er det greiest å beskrive en virkelig fæl en på forhånd.

Hvordan jeg stalker? Nei, jeg henger ikke utenfor vinduet ditt om kvelden. Nei, jeg tar ikke bussen lengre enn jeg skal fordi jeg vil se på deg. Er du en av mine halvbekjente jeg ser i byen går jeg faktisk heller en omvei i stedet for å måtte tørrprate med deg. Jeg hater tomprat, og jeg er ikke redd for å innrømme det.
Neida, her går det i Facebook- og blogg-stalking. Jeg har kanskje snakket to ord med deg i virkeligheten, men jeg ser allikevel på alle bildene av deg og vennene dine på fest. Jeg legger igjen kommentarer på de rareste steder og poker fremmede. Shit man.
Jeg tar alltid utgangspunkt i Virrvarrbloggen når jeg har lyst til å lese noe nytt og spennende. Hun har masse linker til masse blogger en kan bli forelska i, eventuelt i forfatterne, og det siste er kanskje ikke det lureste. Nå har jeg fått meg selv til å tro at jeg er forelska i forfatteren av Bussbloggen. Ikke fordi jeg er enig i alle hans resonnementer, men fordi han er bussjåfør i Bergen. Det er jo nesten nok. Heh.

Men dette er egentlig ikke en bloggpost om hvor mye jeg følger etter folk. Det er en bloggpost om at det er noen interessante mennesker der ute, langt borte gjerne, som jeg helst skulle ha snakka mer med. Og når de ikke svarer – fordi de sover – har man bare «26 pictures of» å forholde seg til. Sukk.

En unødvendig tekst om unødvendige ting

21/03/2008 § 2 kommentarar

Heisann sveisann!
I dag har jeg vært på jobb i ganske mange timer, og har fått ganske god tid til å produsere en liste over livets mange unødvendigheter. Her er mine five hits:


1. Vanter uten fingre.
Plagg som dette er så ufattelig unødvendige av forskjellige grunner:
– Du ser ut som en narkoman når du har dem på.
– Du fryser noe forjævlig på fingrene hvis det er kaldt, noe som er en utrolig lite tilfredsstillende opplevelse.
– Halve hånden din klør hvis det er for varmt, som også er ganske grønnjævlig.
– Du ser som sagt ut som en narkoman idiot med dem på.

Det er som å gå med en lue som ikke dekker ørene. Eller å ha briller uten styrke. I DON’T GET IT!

2. Påsken.
Jepp, du hørte riktig. Påsken, den høytiden i året som får meg minst av alt til å tenke på Jesus, har dette året blitt en farse av høns, egg, søndagsruter og stengte butikker. Jeg, bygdetullingen, er blitt så aklimatisert at jeg blir dritsur av at butikkene er stengte andre dager enn søndag. Jeg blir sur av å komme et kvarter forseint til ølsalget (som stengte seks). Jeg blir sur av at bussen går sjeldnere enn tre trillioner ganger om dagen (hjemme går den to ganger daglig), og jeg blir sur av å måtte forklare fem hundre kunder delt på seks timer at JA, DET ER SØNDAGSRUTER I DAG, og JA, TIDE ER NOEN JÆVLA IDIOTER. Anyways. Jeg trenger pålegg. I dag. I dag er det langfredag. Jeg håper Jesus aldri står opp igjen!

3. Internettforhold.
Hallo, hvem ER det dere tror dere lurer? Alle veit at romantiske internettforhold er en bløff noen fant på for å kunne overvåke kjærlighetssjuke kommunister bedre. Og dessuten; femtimers MSN-samtaler teller ikke som «gode samtaler». Tvert i mot!
Du kan riste på hodet og le av meg, men tro meg. Jeg veit bedre enn deg. Når dere møter vil din verden rase sammen! Og jeg vil le!
…i alle fall, det er jævlig unødvendig.

4. Enda et unødvendig plagg: SLIPS.
Ingen fornuftige mennesker tar på seg slips i 2008. Hva skal det være godt for? Slipset slår både boleroen, de fingerløse vantene og nettingstrømper ned i støvlene. Jeg skjønner virkelig ikke poenget! Det er vanskelig å knytte, det ser teit ut og det funker egentlig bare hvis du skal drepe noen med det. Men en ting skal det ha: Man kan fanden døtte meg ønske seg slipsnål til jul.

5. Mennesker som er redde for hår.
Nuff said. De burde skytes!

Og helt til sist; et fullstendig unødvendig bilde.

Bildespesial vol.1

16/03/2008 § Éin kommentar

Gjett om jeg hadde meldt meg inn i AUF på åttitallet, da. Liksom.

Apropos: Drømte i natt at jeg dro til Norheimsund. Der ventet en dritings Håvard og en gjeng skallede menn som ville antaste meg mens jeg sov. Prøvde å holde meg våken, men det ga de faen i.
Klokken 10.01 presterte jeg å sende følgende tekstmelding til en viss Helge Jordal:
«Hei! Fin dama later bare som om hun venter sat… Fint vær :-)»
Greit nok å være fan av denne mannen, men når jeg kontakter han i søvne tror jeg det har gått for langt.

Takk for i dag og værsågod.

Samtale vol.1

16/03/2008 § 3 kommentarar

Sted: Brød og Vin.

Teit mann som såg ut som han kom rett frå ein nattklubb på nittitalet:
– Æææøøh, rulle røyk av Sondre liksom, eg er 36 år!
Lone som er i slaget:
– Nei, så kult! Eg er femogtredve! Vi er nesten like gamle!
Teit mann:
– Shit! Du held deg jævlig godt! Utroleg fin hud, bortsett frå dei kvisene på haka! Men fy faen! Er det sant? Du kunne gått for å vere 24, liksom, men 35.. du ser jævla bra ut, veit du det?
Lone:
– Takk skal du ha! Ja, ein er jo ute og mengar seg med ungdommen, veit du, hehehe…takk for komplimentet! Du ser ikkje så verst ut du heller!

Han gjekk. Alle lo.

Eg blei jævlig inspirert av at han såg ut som ein reinkarnasjon av nittitalet. Eg trur han ville likt dette biletet – som eg fekk fram ved å google «rave party». Enjoy.

Vekkelsesmøte

01/12/2007 § 5 kommentarar

For poetar og andre trygdesnyltere. Andre deltidstilsette med fingre det dryp blod, tårar og vatn av.
Til stades: Jan Erik Vold, Inger Hagerup m.fl.
Kvar då: Innerst i ei heimesnekra dobbeltseng.
G. Johannessen talar om sin barndoms heim og om folk som forsvinn av seg sjølv.
Jan Erik Vold held sin kjente tale «Derfor»:

Hun som biter negler har briller. Hvorfor? Slik at hun kan se hva hun spiser.


Ikkje møt opp i hopetal.

PS: Ta med penn og papir.

Fra heia og vika og kysten og byen og…

12/11/2007 § 6 kommentarar

Siden jeg ikke alltid har like mye å gjøre på jobb, har jeg idag benytta sjansen til å tråle hele Norges lokalaviser på nett. Og tro meg, det er mange av dem. Ikke spør meg hvorfor, men jeg har en merkelig trang til å oppleve alle Norges små steder, enten det er Svelgen (hvor et tvillingpar nettopp ble født i en bil mellom Svelgen og mer kjente Førde) eller Kattfjord.
Kall meg gjerne nerd, men jeg har altså samla opp ei lokalavis fra hvert fylke – altså nitten stykker – hvor du kan kikke innom og få med deg nyheter fra det ganske land fra steder du definitivt aldri har hørt om, men som alle tilsammen utgjør landet vi bor i . Hurra for 17.mai liksom.

Neste innlegg skal handle om revolusjon. Bare for å nevne det!

Klam i hakket

30/10/2007 § 3 kommentarar

Som overskriften tilsier er det på tide å snakke om de hete og litt flaue tingene. Derfor har jeg overtalt min foreløbig anonyme venninne til å erobre storttåa på den tidligere omtalte bloggfoten. Der skal hun stå som dronninga på haugen med sin superfeministiske overlevelsesguide for damer flest. Hun lærer deg å knuse de styggeste mennene i debatter, feministisk sjekking og hvordan en tar mest mulig plass. Og hvorfor dette fantastiske mennesket velger å være anonym? Hun er litt redd for å ende opp som en drept kjendis. Ehehe.

Vel. Ønsk henne hjertelig velkommen, og link armhule.blogspot.com til ditt hjerte og blogg.

NB; Superfeministen fører stort sett logg over sin individuelle kamp for full frigjøring, men er selvsagt en blodrød kommunist i kropp og sjel.

Ha en ellers hårete kveld.
Cereal Killer and The Lonesome Road Band

Excuse me, can I keep this pen?

30/10/2007 § Kommenter innlegget

Denne uka kan jeg gratulere meg selv med nytt og fancy design/layout/bladbunad på bloggen, i tillegg til at jeg flommer over av gode ideer til ting å blogge om.
Og for å hoppe galant over til sammenhengen mellom overskrift og brødtekst; «Can I keep this pen?» er tittelen på et av høstens beste album i år. Det ble sluppet 27. august i år – jess, på min bursdag – og det er jentene i Northern State som har gitt det ut. Sprout, Hesta Prynn og Spero fra New York har et politisk budskap OG fengende melodier, og har du ikke fått øynene opp for dem ennå er det virkelig på tide. De uttaler selv at de ikke er nevneverdig opptatte av såkalt «street-kred», og folk syns de er rare fordi de beholder klærne på og mener ting. Damene er nødt til, enten de vil eller ei, å motta ukas gullmedalje fra venstresidas sjølutnevnte showbiz-stjerne … på andre sida av jorda.
Så har du ikke gjort det ennå burde du laste ned/løpe i butikken og skaffe deg dette fantastiske albumet som definitivt gir deg lyst til å shake mer enn rompa.

Ellers leiter jeg etter en ny jobb og et nytt sted å bo i Bergen. Veit du om noe, skrik ut. Nå må jeg løpe og levere jobbsøknader. Yo!

Where Am I?

You are currently browsing the Folk category at Lunemanns leikegrind.