Klein Kleinesen strikes back

Eg skal vere så intetsigande at eg bloggar om noko som skjedde i helga. Verdas flauaste, kleinaste, pinligste og vanvittig sjeldne opplevelse skjedde meg i går kveld, nemleg. Eg får vondt i magen av å snakke om det.

Eg likar å bryte handbak på fylla. Av og til vinn eg, som regel tapar eg. Sjølv om eg er skikkeleg sterk. Og i går kveld var eg ute på byen Luna i Oslobygda. Kjekk uteplass for den del. Men ja, for å «bli kjent» med han som satt på andre sida av bordet for meg måtte eg sjølvsagt spørre om han ville bryte handbak.

Lone (L): Heeeeey, kom igjen, vi må bryte handbak!

Random fyr (RF): Nei, eg er redd for å tape.

L: Eg tapar alltid, kom igjeeeen! Det er aaaartiiiig!

RF: Nei, eg vil ikkje.

Plutseleg bryt vi handbak allikevel. Eg vinn….litt for lett.

L: Kom igjen, ver litt mann då! Ein gong til!

RF: Neeei.

Vi gjer det igjen. Og igjen.

L: Whaaat, e du pingle eller?!

RF: Nei, eg har ein muskelsjukdom. Prøvde å sei det til deg i stad.

L: Eh….hæ?

 

HerreGUD kor kleint. No sitt eg på Gardermoen og hatar det. Men eg har hatt ei kjekk helg.

Snakkes på flyet. Hehe.

Reklame